I dag bestemte jeg meg for å lage en blogg. Har vel egentlig ikke noe behov for det, har heller aldri hatt noe behov av å måtte fortelle masse om meg selv. Men i dag følte jeg for å ta å sette i gang med en blogg for det. Jeg vil påstå at jeg ikke er en veldig privat person, men jeg deler ikke med meg alt heller. Men nå syntes jeg at jeg måtte få lov til å legge ut om min dag, og denne perioden av livet mitt.

I dag skulle vi fortsette med en modell på skolen, det skulle bli brukt som en slags pris i den i byen. Jeg satt der og fant ikke helt ut hvordan jeg skulle løse problemet. Men etterhvert begynte det å løsne. Etter litt banning, sverting og arbeid etter skoletid ble den ganske så bra.

Da jeg først kom hjem fikk jeg en telefon fra “Pettersen”, og jeg svarte “hallo, H!”. H syntes jeg hørtes litt lei meg ut, og spurte derfor om jeg hadde blitt voldtatt. Jeg tenkte litt, og sa nei, jeg drikker. Da sa hun at hun syntes det var litt tidlig å drikke, og jeg svarte med at jeg drakk vann.

Det sistnevnte øyeblikket var nok som fikk meg til å skrive i dag. Uten å svare frekt tilbake, eller stille spørsmål om dette med voldtekt, lot jeg det være. Men mine meninger om slikt må komme “flomende” ut et sted, og det stedet blir her.

Nå sitter jeg å venter på at H skal komme, slik at vi får øvd på noen musikkstykker, og da skal jeg være hyggelig, for jeg vet at hun ikke fungerer som meg, og tenker derfor ikke over det hun sa, mens det spørsmplet vris og vrenges inni meg, og jeg lurer på hvordan en venn kan bare spørre en annen venn om noe slikt. Er det virkelig blitt vanlig å tulle om voldtekt? Er det slik at man tenker at når et tabubelagt tema kommer ut i lyset, og man kan tulle om det, da blir det ikke like vanskelig å snakke om det? Jeg tror ikke det.. Kanskje hun synes det, og kanskje flere enn hun synes det.

I håp om at ingen vil kjenne meg igjen har jeg latt en del fakta utebli, slik at jeg ikke om noen uker vil høre dette igjen fra noen andre. Jeg vil helst slippe å forklare til noen at jeg synes det er upassende med slik. Hadde det skjedd med noen andre hadde jeg sagt i fra på sekundet. Men dette angår ingen andre, og jeg er uansett alt for redd til å si noe. Jeg er egentlig ganske feig når ting handler om meg selv.

Når vi snakker om repsekt, hvis dere skjønte at det var det jeg snakket om ut ifra det jeg skrev, så vil jeg nevne at:
Det var nå slik at vi skulle lage et linoleumstrykk, og jeg satt da nede og laget dette. Mot slutten av timen kom resten av jentene ned, og jeg sitter fortsatt å jobber. Jeg hører et “bø” og snur meg, og der ser jeg en stor utstoppet STOKKAND. Så hører jeg folk le, mens jeg sitter å lerer og mister pusten. Så begynner tårene å komme. Med hodet ned for å hige etter pusten, og med folk rundt meg som synes det er gått forlangt, hører jeg at skremmeren forsvinner ut døren. Da lurer jeg på, er det OK å skremme en venn på den måten når man sitter å jobber konsentrert? Og så, er det OK å skremme en jente som har fulgefobi (ALT som har med fugler å gjøre, fjær, egg, fuglespor, ting som er formet som en fulgedel, abstrakt eller figurativt osv. osv.), som alle er krystall klar over, med en stokkand?

Det er nå slik at jeg har sagt ifra på en veldig voksen og diskret måte om at jeg har fuglefobi. Derfor fikk jeg vite at fuglen fikk plass på naturfagsrommet hvor den hører hjemme. Men isteden for at læreren flyttet den dit, satt han den i vinduet slik at jeg ikke greide å gå ut døren. Ved at han gjorde dette, ble det faktisk OK å skremme meg med den, og resten av klassen løp etter meg med den, satt den på gulvet foran meg og laget fuglelyder. Og da lurer jeg på, er det å overdrive å begynne å gråte av sjokk når man gjør sånt? Og har jeg rett til å være ganske pissed på både lærere og medelever? For pissed, DET er jeg. Skjer dette igjen har jeg sverget for meg selv at den jenta får seg en på trynet, og da mener jeg sånn at hun forstår. Sverget på dette har jeg gjort før, men jeg er enten for feig eller for tolerant for å gjøre dette.

Er jeg kanskje for bløt, soft, pinglete, pysete osv. osv. Burde jeg være frekk, ta igjen som læreren foreslo, være slem? Er det sånn man skal oppføre seg? Hvorfor er det alltid sånn at en elev kan oppføre seg som man vil, mens andre kan ikke gjøre dette, og læreren bare retter seg etter dette, og mener at sånn er det?

Til i morgen skal jeg ØVE, LESE, SKRIVE og sove….zzZZZzzz

Dagens award for upassende oppførsel går til H, for å ha såret  meg en smule, og ikke innse det selv og be om unskyldning. Og mamma for å mase på meg om å rydde rommet mitt når jeg er streset fra før av, jeg er allerede stresset av rommet mamma!
+ til meg selv for å tenke dårlige tanker om andre

Dagens award for å ha fått meg til å smile, og brakt latter i mitt hjerte, går til den lille hunden min. 

(PS! Hadde jeg kunnet, hadde jeg lagt ut et lite bilde av en stokkand, men greier ikke dette! Men se for dere en stokkand nederst, som passer til teksten her)